Jeg har stilt meg selv et spørsmål de siste par dagene. Hva er oppskriften for å få til åpenhet i barnevernet? Her kommer det jeg selv tror. Jeg håper å få synspunkter på dette:
NESTEKJÆRLIGHET, BRUKERMEDVIRKNING og FAGLIGHET bidrar til åpenhet og dialog. Fravær av disse fører til et lukket barnevern, der de ansatte holder avstand til både offentligheten og brukerne. (Så kan man igjen diskutere hva fravær av disse tre faktorene innebærer…)
Hvis barnevernet er flinke til å få til åpenhet og en god dialog, er det naturlig at de skryter litt av seg selv til offentligheten, ikke sant? Og motsatt gjelder at dersom barnevernet er lukket og holder avstand til brukerne, da er det naturlig at de er lukket om dette ovenfor offentligheten?
Jeg vil si et par ord om brukermedvirkning og nestekjærlighet. Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud iflølge st.meld. nr. 34 (1996-97). Fridtjof Nansen uttalte at nestekjærlighet var realpolitikk, der han fikk startet en innsamling som reddet millioner av mennesker i Ukraina.
Videre vil jeg nedenfor si litt mer om hva jeg mener med åpenhet, der barnevernet generelt skal forholde seg både til brukerne og offentligheten (der bl.a. politikerne er blant disse.)
Brukerne kan ha behov for å få fakta på bordet og at deres syn også kommer frem i sin sak. En god dialog vil skape en felles og gjensidig forståelse. Dette blir et grunnlag for både faglige vurderinger og brukervurderinger av barnevernets vurderinger. Barnevernet kan derimot av forskjellig årsaker ha behov for å holde avstand til brukerne i barnevernet.
Barnevernet praktiserer nå "mer åpenhet i barnevernet" ovenfor offentligheten om at stadig flere får "hjelp" til "barnets beste", og at det er positivt at foreldrene kontakter barnevernet selv.
Offentligheten kan igjen ønske mer åpenhet om hva "hjelp" innebærer? (Er det økonomisk hjelp? Er det barnehageplass? Er det samvær med barna med tilsyn av barnevernets tilsynsfører eller "fangevokter"? Hvilken hjelp er det i tilsyn? Kan hjelp bli en byrde? Hvordan oppfatter brukeren å få hjelp? Hvor mange personer er det som får de forskjellige typene hjelp?) Hvilke forskjellige ideologier ligger til grunn for "barnets beste". (Til sammenligning tenk hvis alle politikere bare fortalte at de gjorde det som er til innbyggernes beste, uten å fortelle hvilken politisk ideologi eller parti de tilhørte…) Hvilken type hjelp søker foreldre? (Skjer det at noen foreldre som kriger får hjelp til å løse konflikten, eller blir barnevernet en alliert?)
Vi ser av det som står ovenfor at åpenhet kan bety åpenhet om ganske mange forhold, og mange kan være enig om at vi trenger åpenhet i barnevernet. Noen mener kanskje at det er åpenhet i barnevernet, mens andre brukere og offentligheten opplever at barnevernet er heller lukket. Her er det forskjellig typer saker, forskjellige personer, der det gjøres forskjellige erfaringer. Ikke rart at det er mange meninger om barnevernet.
Ja, folkens, bidrar nestekjærlighet, brukermedvirkning og faglighet til åpenhet og dialog i barnevernet ovenfor brukere og offentlighet??? Det var spørsmålet.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende